Hva er regnskapsplikt?

 

Regnskapslovgivningen i Norge benytter to begrep for å belyse at regnskapsplikten er differensiert, avhengig av organisasjonsform. Et foretak er enten kun bokføringspliktig (plikt til å føre regnskap), eller bokførings- og regnskapspliktig.

De foretak som er «bare bokføringspliktige», har ikke plikt til å utarbeide årsregnskap. Regnskapspliktige foretak, derimot, har en plikt til å utarbeide årsregnskap som minst består av resultat, balanse og noter samt årsberetning. Denne regnskapsinformasjonen skal være offentlig tilgjengelig. Regnskapspliktige har i tillegg alltid bokføringsplikt. Foretak som faller innenfor lovens definisjon av små foretak, kan imidlertid forholde seg til forenklede regnskapsregler. Små foretak slipper bl.a. å utarbeide kontantoppstilling. For detaljer, se regnskapslovens kapittel 3 og regnskapsstandarden «God regnskapsskikk for små foretak» (NRS 8).

Selv om det ikke er drift i enheten/virksomheten består regnskapsplikten helt frem til foretaket er formelt avviklet. Dette betyr at det må sendes inn årsregnskap og årsberetning for å unngå forsinkelsesgebyr til Brønnøysundregistrene.

Selv om en del selskaper og næringsdrivende ikke plikter å lage årsregnskap og årsberetning, må de likevel oppfylle kravene til bokføring og dokumentasjon. Bokføringen danner grunnlag for oppgaver til myndighetene, for eksempel omsetningsoppgave og næringsoppgave.

Direkte lenke